- En revidert utgave av denne teksten ble publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv.
I en kronikk i Dagens Næringsliv forsvarer professor Marit Rege innføringen av livsmestring i norsk skole ved å vise til en meta-analyse fra Durlak og medarbeidere som angivelig viser ”at skolen kan bidra til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, og at dette gir økt trivsel og mer faglig læring”. Meta-analysen til Durlak og medarbeidere har imidlertid en rekke svakheter Rege unnlater å omtale og funnene er trolig lite generaliserbare til livsmestring slik det implementeres i norsk skole.
Under halvparten av studiene (47%) inkludert i meta-analysen benyttet randomisering til betingelser, og kun halvparten (51%) benyttet valide utfallsmål. Det fremgår ingen informasjon om hvilke kontrollgrupper som er blitt benyttet i de studiene som er inkludert i meta-analysen. Analysen finner små effektforskjeller for de fleste utfall, med relativt vide usikkerhetsmarginer (se tabell 2). Meta-analysen finner best effekt for sosiale og emosjonelle ferdigheter, og det fremgår av metodedelen at studiene som har undersøkt dette utfallet har gjort det ved å måle elevens ferdigheter i en testsituasjon eller på strukturerte oppgaver. Men; det fremgår ingen informasjon om de som har evaluert elevene i disse testsituasjonene var blindet for hvilken betingelse elevene hadde vært i. Hvis vi legger til grunn at kontrollbetingelsene trolig består av inaktive/passive betingelser og at evaluatorene kanskje ikke har vært blindet for betingelse, så er det god grunn til å anta at effektforskjellen Durlak og medarbeidere finner for sosiale og emosjonelle ferdigheter er kunstig oppblåst.
Videre er det et spørsmål om funnene til Durlak og medarbeidere er relevante for livsmestring. Livsmestring i norsk skole synes å være implementert på en fragmentert og tilfeldig måte. Det er opp til skolene å vurdere hva man vil fylle undervisningen med og hvordan. Om noe så finner Durlak og medarbeidere at for at «livsmestringsprogrammer» skal ha den effekten man håper eller antar, så må strukturerte og standardiserte undervisningsprogrammer implementeres på en strukturert og standardisert måte. Det er langt fra hvordan livsmestring implementeres i norsk skole, hvor man bl.a. innfører pseudovitenskapelige tiltak som ”power posing” som del av undervisningen i livsmestring. I likhet med professor Ole Jacob Madsen og psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener jeg det er betimelig å stille spørsmål ved effekten av livsmestring slik det implementeres i norsk skole i dag.
