- Denne teksten ble publisert som debattinnlegg i Klassekampen tirsdag 2. februar 2021 under den redaksjonelt valgte tittelen «Kaski stiller feil diagnose – og foreslår feil behandling«
I et intervju med Avisa Oslo uttrykker SV-politiker Kari Elisabeth Kaski så stor bekymring for en psykisk helsekrise i kjølvannet av koronapandemien at hun foreslår å gjennomføre den største privatiseringsformen innen psykisk helsefeltet noen gang. Kaski ønsker angivelig en midlertidig privatiseringsreform hvor regjeringen skal åpne for full statlig refusjon til privatpraktiserende psykologer som skal vare minst ett år.
Kaski stiller imidlertid både feil diagnose og foreslår feil behandling.
Den psykiske helsekrisen som Kaski ser konturene av går forut for koronapandemien. Til tross for fagre politiske intensjoner og løfter har psykisk helsevern vært underfinansiert og overbelastet over lengre tid – og langt forut for koronapandemien. De psykiske helseplagene som potensielt følger av koronapandemien er kun dråpen som får begeret til å flyte over. Prospektive, longitudinelle epidemiologiske studier som måler psykiske helseplager både før og etter koronapandemien i den samme populasjonen tyder så langt på at pandemien har medført ingen til en liten forverring i psykisk helse. Den potensielle krisen innen psykisk helsevern handler altså i liten grad om koronapandemien, men om underfinansiering og kapasitetsutfordringer over lengre tid.
Behandlingen Kaski foreslår – den største privatiseringsreformen vi noen gang har hatt innenfor psykisk helsefeltet, om enn midlertidig – vil kunne gjøre mer skade enn gavn. Full statlig refusjon til alle privatpraktiserende psykologer vil kunne maskere kapasitetsutfordringene i psykisk helsevern. Om det mot formodning skulle vise seg at koronapandemien på lengre sikt vil medføre en betydelig forverring av befolkningens psykiske helse vil dette by på langvarige utfordringer for fagfeltet og ikke begrense seg til ett år som foreslått av Kaski. En midlertidig privatiseringsreform vil kunne gi en svingdøreffekt som til syvende og sist belaster det offentlige psykiske helsevernet enda mer. Kaskis privatiseringsreform vil også kunne fungere som et insentiv for psykologer å jobbe privat fremfor offentlig.
Det er også en rekke uavklarte aspekter ved privatiseringsreformen foreslått av Kaski. I dag er det slik at det bare er psykologer med spesialistutdanning som kan få driftstilskudd. Åpner privatiseringsreformen til Kaski for at alle psykologer – uavhengig av spesialistkompetanse -skal kunne få statlig refusjon? Og enda viktigere; hvem skal vurdere om henviste pasienter innfrir prioriteringskriteriene til psykisk helsehjelp?
Kanskje det viktigste spørsmålet er hvor dette forslaget plasserer SV i den politiske debatten om privatisering av helse- og omsorgstjenester. Forslaget til Kaski skaper usikkerhet om hva SV egentlig mener om privatisering. Er det slik at SV mener at privatisering er en adekvat løsning på fremtidige helsekriser også?
