- Dette innlegget ble publisert i forkortet form i Haugesund Avis 25. november 2008. Bakgrunnen for innlegget var at en person som ble funnet skyldig i voldtekt fikk nedsatt straff fordi en meddommer mente det var en formildende omstendighet at den voldtatte kvinnen hadde blitt med den pådømte hjem.
Vold mot kvinner har nærmest epidemisk omfang på verdensbasis. Voldtektsutvalget anslår at mellom 8000 og 16000 kvinner opplever voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge hvert år. Voldtekt er en av de mest ekstreme krenkelsene av en persons fysiske og psykiske integritet, og helt på høyde med tortur når det gjelder psykososiale og helsemessige skadevirkninger.
Det er derfor med forundring jeg leser i Haugesunds Avis at en meddommer i en nylig avsagt dom i en voldtektssak mener at det er en formildende omstendighet at voldtektsofferet frivillig ble med overgriperen hjem, spesielt fordi overgriperen hadde vært fysisk pågående tidligere på kvelden. Når overgriper ble fysisk nærgående gav kvinnen klart uttrykk for at hun ikke var interessert i slik intimitet. Burde det ikke heller være en skjerpende omstendighet at overgriper forgrep seg til tross for at kvinnen hadde gitt beskjed om hvor grensene hennes gikk?
Å bli dømt for voldtekt er særdeles alvorlig og vi må ikke under noen omstendigheter komprimere rettsikkerheten til mistenkte overgripere. Men når dommerne finner det sannsynliggjort ut over enhver rimelig tvil at voldtekten har funnet sted er det bakvendt å argumentere for at det finnes formildende omstendigheter. Dette sender signaler om at når en kvinne er med en mann hjem er det mindre alvorlig at han forgriper seg. Dette vitner om et forkrøplet kvinnesyn; tar ikke kvinnen forhåndsregler kan hun ikke forvente annet.
Kvinner som overlever seksuelle overgrep er ingen homogen gruppe – det er kvinner fra alle samfunnslag, unge og gamle. Noen har opplevd overgrep fra en forelder eller partner, andre er voldtatt av en venn eller bekjent, mens atter andre er overlevere av grove overfallsvoldtekter. Noen ganger er voldtekten fullbyrdet, andre ganger ikke. Kvinnene opplever ulik grad av vold i forbindelse med overgrepet. Men en ting har alle disse kvinnene til felles: Ingen av dem ønsket eller ba om å bli voldtatt og ingen av dem er skyld i overgrepet. Det finnes ingen omstendigheter som kan forsvare eller formilde seksuelle overgrep. Å gi kvinnen ansvar for overgrepet, helt eller delvis, er et syn på kjønnsbasert vold som ikke hører hjemme i Norge anno 2008.
