- Denne teksten ble publisert i Bergens Tidende 14. januar 2012 under den redaksjonelt valgte tittelen «Kvakkestads pseudovitenskap». Bakgrunnen for innlegget var at psykiater Thor Kvakkestad uttalte til media (se for eksempel Aftenposten og BT) at man ved å medisinere Anders Behring Breivik med antipsykotika kunne få definitive svar om diagnosen stilt av de rettssakkyndige var korrekt.
Psykiater Thor Kvakkestad fremsetter i et intervju gjengitt i BT 11. januar at man ved å medisinere Anders Behring Breivik med antipsykotiske medikamenter kan få svar på om de rettssakkyndiges diagnose er korrekt eller ei. Kvakkestad mener at ”på denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke bløffer”.
Jeg kan ikke unngå å undres hvilket kunnskapsgrunnlag Kvakkestad bygger sine uttalelser på og det er spesielt to problematiske sider ved hans antakelse. For det første ligger det implisitt i Kvakkestads antakelse at absolutt alle pasienter som har en schizofrenidiagnose responderer på behandling med antipsykotiske medikamenter. Det stemmer ikke. Når det gjelder medikamentell behandling av schizofrenilidelser med olanzapin, som er virkestoffet i Zyprexa, viser oppsummert behandlingsforskning at man må behandle 5 til 8 pasienter (number needed to treat) med dette medikamentet for at én pasient faktisk skal respondere på behandlingen. Sagt på en annen måte; for hver pasient som responderer på olanzapin er det 4 til 7 pasienter som ikke responderer i særlig grad. Det er altså ikke slik at vi med sikkerhet kan fastslå at Breivik har eller ikke har en bestemt diagnose på bakgrunn av medikamentell behandling – Breivik kan godt være én av de pasientene som ikke responderer på medikamentell behandling av schizofreni.
På den andre siden er det heller ikke slik at vi kan konkludere med at Breivik har en schizofrenidiagnose hvis han faktisk skulle respondere på antipsykotisk medikamentell behandling. Antipsykotiske legemidler kan ha virkninger på en rekke andre lidelser enn bare schizofreni. Olanzapin kan for eksempel brukes i behandling av maniske episoder. Hvis Breivik skulle respondere på slik medikamentell behandling, så kan det altså like gjerne være fordi at han har en annen lidelse enn schizofreni.
Uavhengig av hvordan Breivik eventuelt skulle respondere på antipsykotisk medikamentell behandling, kan det altså ikke si oss noe særlig om diagnosen stilt av de rettssakkyndige er korrekt eller ei. Dessverre har vi altfor lite kunnskap om psykiske lidelsers etiologi og behandlingsmekanismer til å kunne diagnostisere ex juvantibus, som foreslått av Kvakkestad.
Ikke bare bygger Kvakkestads uttalelser på et dårlig vitenskapelig grunnlag; å skulle avgjøre spørsmål om diagnose og tilregnelighet på måten foreslått av Kvakkestad vil potensielt kunne utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem.
