Notis til teksten «Kan Tetris forebygge posttraumatisk stresslidelse?«
I tabell 1. av Iyadurai et al. (2018) fremgår demografiske data, inklusive data om alvorlighetsgrad av skadene til pasientene. Av tabell 1. fremgår det bl.a. at 48,6% av pasientene randomisert til Tetris-betingelsen ble behandlet i akuttavdelingen for ”mindre eller andre” skader, mens 38,2% av pasientene i kontrollbetingelsen ble behandlet i samme avdeling. Det var 27,9% av pasienter i Tetris-betingelsen som ble behandlet i akuttavdelingen for større/alvorligere skader, mens 44,1% av pasientene i kontrollbetingelsen ble behandlet her.
Det mest informative i forhold til skadeomfanget til de inkluderte pasientene finner vi imidlertid ved å se på den såkalte Injury Severity Score (ISS). ISS går fra en skåre på 0 til en skåre på 75, hvor jo høyere skår indikerer at jo mer alvorlig er skaden. Skåren kalkuleres basert på den såkalte Abbreviated Injury Scale (AIS), hvor klinikeren som benytter instrumentet skal skåre alvorlighet av skader på seks ulike kroppsområder:
1) hode og nakke;
2) ansikt;
3) bryst;
4) indre organer i mage og bekken;
5) ekstremiteter (armer og ben) med bekkenringen;
6) ytre skader (hud)
For hvert anatomisk område graderes skaden fra ingen skade (0 poeng), liten/mild skade (1 poeng), moderat skade (2 poeng), seriøs skade (3 poeng), alvorlig skade (4 poeng), kritisk skade (5 poeng; den mest alvorlige skade som man kan overleve med), og dødelig skade (6 poeng). ISS beregnes ved at man summerer kvadratene av de tre høyeste AIS-skårene.
Som det fremgår av tabell 1. var gjennomsnittet på dette instrumentet 1,46 (SD=2,34) for pasientene randomisert til Tetris-betingelsen og 1,97 (SD=2,10) for pasientene randomisert til kontrollbetingelsen. Dette innebærer at pasientene som ble inkludert i dette studiet hadde gjennomsnittlig liten/mild skade på ett til to av de seks kroppsområdene.
