- I lag med Jan-Ole Hesselberg skrev jeg et debattinnlegg publisert i Aftenposten etter at NRK Buskerud hadde en nyhetsreportasje om at Lier videregående skole underviste i såkalt «power posing» som del av temaet livsmestring.
NRK Buskerud hadde nylig en reportasje fra Lier videregående skole hvor man har satt såkalt livsmestring på timeplanen i gymtimene. Faget skal lære elevene å mestre livet bedre, og vi kan blant annet lese at lærerne mener at ”ungdom trenger å lære verktøy for å håndtere hverdagen bedre” og at såkalt ”power posing” er ”er ett av knepene ungdommene lærer for å mestre en utfordrende hverdag”. En av de intervjuede lærerne mener at ”det er lurt å fokusere på knep og triks som kan gi gode resultater”, hvor ”power posing” fremstilles som å kunne hjelpe elevene med å takle nervøsitet før fremføringer og angivelig gi elevene bedre selvtillit.
Såkalt ”power posing” handler om å innta ulike kroppspositurer som angivelig signaliserer styrke, som å sitte med skrevende ben, fremskutt brystkasse, hendene bak hodet osv. I en vitenskapelig artikkel publisert i 2010 ble det fremsatt til dels spektakulære påstander om at ”power posing” medførte høyere testosteronnivå, lavere kortisolnivå og økt subjektiv opplevelse av ”styrke”.
Den nå verdenskjente Amy Cuddy var en av forskerne bak studien. “Kroppspråket ditt former deg” hevdet hun under et TED-foredrag. Det er ikke bare slik at kroppsspråket ditt påvirker andre, du påvirkes av kroppsspråket ditt. Inntar du “power poses”, ja, da vil også bli mer mektig. Det var i alle fall det Cuddy antydet da hun sa “Don’t fake it ’till you make it. Fake it ’till you become it.”
Foredraget er sett vanvittige 52 millioner ganger og sammen med boken «Kroppen styrer tanken – Hvordan kroppsspråket hjelper deg til å bli den du ønsker» har påstandene forbundet med «power poses» nådd de fleste av oss.
Den omfattende og velbegrunnede faglige kritikken har dessverre ikke nådd like langt.
Når uavhengige forskere forsøkte å gjenskape (replikere) de påståtte effektene, klarte de ikke å få de samme resultatene. I det foreløpig best koordinerte forsøket på å replikere effektene av ”power posing” gjennomførte uavhengige forskergrupper en rekke forhåndsregistrerte eksperimenter. Ingen av studiene greide å replikere de påståtte effektene av ”power posing”. I en meta-analyse av disse seks studiene fant man imidlertid en liten, men robust, effekt (effekstørrelse = 0.22) av ”power posing” på subjektivt opplevd styrke. Det er imidlertid veldig viktig å merke at dette funnet kun ble gjort i studier hvor deltakerne kjente til den antatte effekten av ”power posing” fra tidligere. I utvalg hvor deltakerne ikke kjente til de angivelige effektene av ”power posing” fra tidligere var ikke effekten robust.
Dette tyder muligens på effekten av ”power posing” på opplevd styrke mest sannsynlig kan forklares av deltakernes forventinger (såkalte «demand characteristics»), mer enn at ”power posing” faktisk bidrar til en økt opplevd styrke.
En annen viktig kritikk er at, selv om «power posing» skulle medføre økt opplevd styrke, så sier det lite om det vi de fleste av oss ønsker når vi står foran speilet og skyter brystkassen fram før et foredrag eller viktig jobbintervju. For selv om følelsen kan være god, er det vanligvis bedre prestasjoner vi er ute etter. Å gjøre en bedre innsats under jobbintervjuet, slik at vi øker sjansen for å få jobben. Den uavhengige forskningen som foreligger til nå viser at ”power posing” sannsynligvis ikke har noen effekt på faktisk atferd eller prestasjoner.
Bevisene mot «power poses» ble etterhvert så sterke at selv hovedforfatteren bak artikkelen til Cuddy endret syn, og offentlig gikk ut og sa «Jeg tror ikke at ‘power pose’-effekter er ekte». Det er sjelden kost.
Det er altså få holdepunkter for at ”power posing” vil kunne hjelpe elever ved videregående skoler med å ”mestre en utfordrende hverdag”, ”takle nervøsistet” eller gi dem bedre selvtillit.
Det ligger gode intensjoner bak ønsket om å lære ungdom om psykisk helse og mestring av livets utfordringer. Denne undervisningen bør imidlertid – som all annen undervisning – være kunnskapsbasert.
Fra 2020 blir livsmestring og psykisk helse en del av læreplanen i skolen. Vi håper kunnskapsgrunnlaget for læringsmål og innhold holder en betydelig høyere standard enn hva som er tilfellet for «power poses».
