- Etter et intervju med meg på forskning.no om tidlig kriseintervensjon for voldtektsofre, lagde NTB en notis som ble gjengitt av en rekke medier, blant annet VG, Aftenbladet, Vårt Land, Klassekampen med flere. Redigerte utgaver av teksten under ble publisert i VG (27.11.2011), Bergensavisen (25.11.2011) og Vårt Land (28.11.2011) som en utdyping av innholdet i den korte notisen produsert av NTB.
Etter et intervju med meg på forskning.no om psykososial oppfølging av voldtektsofre, lagde NTB en notis som VG gjengav på sine nettsider 21. november hvor det blant annet stod at voldtektsofre som begynner i terapi hos psykolog for tidlig, kan få større psykiske problemer enn de som venter til mellom én og tre måneder etter overgrepet. Dette er en overforenkling av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for mine uttalelser til forskning.no., og bør korrigeres.
Den vanligste psykiske lidelsen etter traumatiske livshendelser er såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er normalt å oppleve forbigående symptomer på PTSD kort tid etter en traumatisk livshendelse, men for de fleste remitterer disse symptomene av seg selv innen en til tre måneder etter traumet. For de fleste vil det derfor ikke være behov for psykologisk behandling etter traumatiske livshendelser.
Psykoterapiforskning på såkalt tidlig psykologisk kriseintervensjon, ment å forebygge utviklingen av PTSD etter traumatiske livshendelser viser oppsummert at:
- For de pasientene som en til tre måneder etter traumet har så høyt symptomtrykk at de tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene til såkalt akutt PTSD, har traume-fokusert psykologisk behandling god effekt.
- Men for majoriteten av traumeutsatte som opplever begrensete symptomer på akutt PTSD, har tidlig psykologisk kriseintervensjon for de aller fleste ingen effekt, og en del forskning tyder på at et mindretall av kan risikere å få økt symptomtrykk som følge av strukturert psykologisk kriseintervensjon.
Det er altså ikke slik at alle voldtektsofre bør vente med strukturert psykologisk behandling; det kommer an på symptomtrykket de opplever. Voldtektsofre som har akutt PTSD en til tre måneder etter traumet bør tilbys traume-fokusert psykologisk behandling, mens psykologer og annet trenet helsepersonell bør være mer tilbakeholdne med å gi strukturert psykologisk behandling til voldtektsofre som ikke har akutt PTSD. Men alle voldtektsofre, uavhengig av symptomatologi, bør tilbys oppfølging om de ønsker, for eksempel gjennom støttesamtaler hos fastlege eller med psykiatrisk sykepleier ved overgrepsmottakene.
